Skip to main content

Alternativ løsning

Publisert: 19.10.2026
Rolf Arne Mellem – Universell utforming AS

Innledning​

Målet med universelt utformede løsninger er at så mange som mulig skal kunne benytte dem. Likevel finnes det tilfeller der det ikke er mulig å gjøre en enkeltløsning tilgjengelig for absolutt alle. Da er det nødvendig med alternative løsninger.

I skolen betyr det at alle elever får tilgang til den samme læringen (pedagogisk formål) – gjennom universell utforming når det er mulig, eller ved en alternativ løsning når det trengs. Lovkravene til universelI utforming gjelder alltid, men tilgang til innholdet betyr ikke i seg selv at eleven har tilgang til læringen.

Det finnes mange forskjellige tilnærminger til alternativer innen universell utforming. Gjennom artikkelen oppgis det kilder hvor du kan lese mer om konkrete tekniske løsninger. Lenkene er også samlet i bunnen av artikkelen.

I denne artikkelen fokuserer vi på å gi en oversikt. Vi går vi gjennom termer og forklaringer og belyser temaet ved å trekke frem relevante eksempler fra digitale læremidler.

Termer​

For å sikre en felles forståelse av hvordan alternative løsninger brukes i digitale læremidler, avklares her sentrale termer fra universell utforming, tilgjengelighetsregelverk og pedagogisk praksis.

Universell utforming​

FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (Åpnes i ny fane) definerer universell utforming som:

«Utforming av produkter, omgivelser, programmer og tjenester på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning eller en spesiell utforming.»

For digitale løsninger og nettinnhold er prinsippene for universell utforming i stor grad konkretisert gjennom Web Content Accessibility Guidelines (WCAG), som angir testbare krav til tilgjengelighet.

Tilgjengelighet​

Tilgjengelighet (Tilgjengelighet | SN/K 607 Likeverdig tilgang til digitale læremidler i skole og utdanning) beskriver i hvilken grad et produkt, en tjeneste eller et innhold kan oppfattes, forstås, navigeres og brukes av personer med ulike funksjonsevner. Innen digitale læremidler handler tilgjengelighet om å sikre at innhold og funksjoner kan brukes med ulike sanser, hjelpemidler og brukerforutsetninger.

Eksempel: En rullestolheis bidrar til tilgjengelighet gjennom en særskilt løsning, mens en trinnfri adkomst er et eksempel på universell utforming fordi den kan brukes av alle.

Tilrettelegging​

Tilrettelegging innebærer å tilpasse innhold, aktiviteter eller omgivelser for å møte behovene til en enkelt person eller en avgrenset gruppe. Tilrettelegging skiller seg fra universell utforming ved at løsningen ikke nødvendigvis er ment å brukes av alle, men er utformet for å kompensere for konkrete barrierer eller behov.

Eksempel: En punktskriftutgave av en tekst, en tegnspråktolket versjon av en video eller utvidet tid på en prøve er eksempler på tilrettelegging.

Alternativ versjon (conforming alternate version)​

I WCAG brukes begrepet alternativ versjon om en alternativ nettside eller prosess som kan brukes når hovedløsningen ikke oppfyller kravene til universell utforming. Den alternative versjonen må gi samme informasjon og funksjonalitet, være like oppdatert og selv oppfylle WCAG-kravene på det aktuelle samsvarsnivået. En alternativ versjon er ment som en siste utvei.

Tilgjengelig alternativ​

Et tilgjengelig alternativ er en alternativ måte å få tilgang til informasjon eller funksjonalitet på når den ordinære løsningen ikke er tilgjengelig for alle brukere. Begrepet brukes blant annet i tilgjengelighetserklæringer for å beskrive hvilke alternativer som tilbys ved kjente tilgjengelighetsutfordringer. Et tilgjengelig alternativ er ikke det samme som en alternativ versjon (conforming alternate version) i WCAG, men en alternativ versjon kan være et tilgjengelig alternativ.

Alternativ løsning​

Alternativ løsning er i denne artikkelen en selvstendig digital læringsaktivitet som kan erstatte hovedaktiviteten for enkelte elever eller elevgrupper, og gi et pedagogisk tilsvarende læringsutbytte. En alternativ løsning kan bygge på prinsipper fra blant annet alternativ versjon, tilgjengelig alternativ og alternative spor.

Alternativ versjon og tilgjengelig alternativ​

Når hovedløsningen ikke er tilgjengelig for alle brukere, kan informasjon eller funksjonalitet tilbys på andre måter. Noen slike alternativer er definert i standarder og regelverk, mens andre brukes som praktiske begreper i arbeidet med universell utforming.

I dette kapitlet beskrives begrepene alternativ versjon og tilgjengelig alternativ. Kapitlet omtaler også beslektede begreper som alternativt format og tekstalternativ, som ofte brukes i tilgjengelighetsarbeid. Kapitlet forklarer hvordan begrepene brukes i WCAG, regelverk og veiledningsmateriell, og drøfter hvordan de kan forstås og anvendes i digitale læremidler.

Alternativ versjon (conforming alternate version)​

Kilde: Retningslinjer for universell utforming av nettinnhold (WCAG) 2.1 (Åpnes i ny fane)

I WCAG 2.1 brukes termen alternativ versjon om en alternativ nettside eller prosess som tilbys når hovedløsningen ikke oppfyller kravene til universell utforming.

En alternativ versjon skal gi tilgang til den samme informasjonen og funksjonaliteten som hovedløsningen. Den skal være oppdatert samtidig med originalen, være lett å finne og selv oppfylle kravene til universell utforming på det aktuelle samsvarsnivået (f.eks. WCAG 2.1 AA).

WCAG stiller krav om samme informasjon og funksjonalitet. I digitale læremidler kan dette forstås som at den alternative versjonen også bør gi elevene mulighet til å nå de samme læringsmålene som hovedløsningen.

En alternativ versjon kan for eksempel være nødvendig dersom komplekse interaktive elementer, visualiseringer eller tredjepartsverktøy ikke lar seg gjøre tilgjengelige innenfor hovedløsningen. WCAG understreker at en alternativ versjon er en siste utvei. Hovedregelen er at den ordinære løsningen skal være universelt utformet.

Krav til alternativ versjon​

WCAG 2.1 stiller følgende krav til en alternativ versjon som samsvarer med kravene:

  • oppfylle WCAG‑kravene (samme nivå som kreves ellers)
  • gi samme innhold og funksjonalitet (og på samme språk)
  • være oppdatert samtidig med hovedløsningen
  • kunne brukes som en fullverdig løsning
  • være enkel å finne og ta i bruk

Brukeren må enkelt kunne finne og ta i bruk den alternative versjonen. WCAG åpner for flere løsninger, blant annet at:

  • hovedløsningen inneholder en tilgjengelig mekanisme (lenke) til den alternative versjonen
  • begge versjonene er tilgjengelige fra en felles og tilgjengelig startside
  • den alternative versjonen fungerer som inngangsport til hovedløsningen

Felles for løsningene er at mekanismen som leder til den alternative versjonen, må selv være tilgjengelig.

Vær spesielt oppmerksom på brudd på de følgende suksesskriteria:

  • 1.4.2 Styring av lyd
  • 2.1.2 Ingen tastaturfelle
  • 2.3.1 Terskelverdi på maks. tre glimt
  • 2.2.2 Pause, stopp, skjul

Disse kan blokkere bruken av hele siden. Dersom ett av disse suksesskriteriene er brutt, er det ikke tilstrekkelig at siden inneholder en lenke til en alternativ versjon. Brukeren må fortsatt kunne nå alternativet uten å møte den aktuelle barrieren.

Vurdering for digitale læremidler

WCAG beskriver hvilke krav som stilles til en alternativ versjon, men sier ikke at den opprinnelige løsningen skal fjernes eller skjules. Etter vår vurdering bør elever fortsatt kunne velge mellom hovedløsningen og den alternative versjonen når dette er pedagogisk forsvarlig. Elevers forutsetninger varierer mellom personer og situasjoner. En elev som vanligvis benytter skjermleser, kan i enkelte situasjoner ønske å ta i bruk hovedaktiviteten dersom denne gir merverdi eller støtter læringen på en annen måte. Tilgang til begge versjonene kan derfor gi større fleksibilitet og støtte ulike læringsbehov.

Tilgjengelig alternativ​

Kilder:

Uttrykket «tilgjengelig alternativ» brukes i nettilgjengelighetsdirektivet og i arbeidet med tilgjengelighetserklæringer. Begrepet viser til alternative måter brukere kan få tilgang til informasjon, innhold eller tjenester som ikke er fullt tilgjengelige.

Et tilgjengelig alternativ etter artikkel 7 er ikke en metode for å oppfylle et WCAG-suksesskriterium. Begrepet brukes i stedet når en løsning har kjente tilgjengelighetsproblemer, og virksomheten må informere om hvordan brukeren likevel kan få tilgang til innholdet eller tjenesten.

Et tilgjengelig alternativ kan være en alternativ versjon, men trenger ikke å være det. Det kan også være deler av innholdet på en nettside, et alternativt dokumentformat, personlig bistand eller annen støtte som gir brukeren tilgang til informasjonen eller tjenesten.

Vurdering

I digitale læremidler kan et tilgjengelig alternativ være en annen måte å gjennomføre en aktivitet på, tilgang til tilsvarende faglig innhold i et annet format, bruk av konkreter eller andre alternative representasjoner av innholdet, eller annen støtte som gjør at eleven kan få tilgang til innholdet og arbeide mot de samme læringsmålene.

Alternativt format​

Kilder:

Uu-tilsynet bruker begrepet «alternativt format» i forbindelse med enkelte WCAG-krav som krever at informasjon presenteres i en alternativ form. Dette gjelder blant annet:

  • 1.1.1 Ikke-tekstlig innhold

Og for forhåndsinnspilte tidsbaserte medier:

  • 1.2.1 Bare lyd og bare video
  • 1.2.2 Teksting
  • 1.2.5 Synstolking

Et alternativt format er en alternativ representasjon av informasjonen, for eksempel som tekst, lyd, video eller annen form som gjør innholdet tilgjengelig for brukere som ikke kan oppfatte eller bruke originalformatet.

Tekstalternativ​

Kilder:

WCAG 2.1 sier at ikke-tekstlig innhold skal ha et tekstalternativ som tjener samme formål. Kravet har enkelte unntak, blant annet for tester, sanseinntrykk, tidsbaserte medier, CAPTCHA og rent dekorativt innhold.

Vurdering for digitale læremidler

Tekstalternativer og alternative formater er en sentral del av universell utforming. I digitale læremidler bidrar de til at elevene kan forstå (Forståelig | SN/K 607 Veileder for universell utforming av digitale læremidler i skole og utdanning) hva innholdet er, hva aktiviteten går ut på og hva som forventes av dem, også når aktiviteten ikke kan gjennomføres på samme måte av alle. Unntakene for tester og sanseinntrykk viser at WCAG anerkjenner at ikke alt innhold kan eller bør erstattes med et fullverdig tekstalternativ. Samtidig stilles det krav om at brukeren får informasjon om hva innholdet er og hvilken funksjon eller hensikt det har.

I digitale læremidler forekommer innhold som omfattes av unntakene for tester og sanseinntrykk oftere enn på mange andre typer nettsteder. Læringsaktiviteter kan bygge på observasjon, utforsking, problemløsning eller sansemessige erfaringer. I slike tilfeller vil et tekstalternativ ikke nødvendigvis kunne erstatte den opprinnelige aktiviteten fullt ut.

Samtidig er ikke alltid tekst den mest hensiktsmessige måten å formidle informasjon på for elever som fortsatt utvikler leseferdigheter eller har begrenset faglig forkunnskap. Dette gjør det særlig viktig å vurdere hvilke representasjoner av innholdet som best ivaretar både tilgjengelighet og læringsmål. I noen tilfeller kan dette innebære at et tekstalternativ alene ikke er tilstrekkelig.

Fra krav til alternativ løsning​

I denne veiledningen brukes begrepet alternativ løsning om en digital løsning som skal sikre tilgang til informasjon, funksjonalitet eller læringsinnhold når hovedløsningen ikke er tilstrekkelig tilgjengelig. En alternativ løsning kan bygge på prinsipper fra alternativ versjon, tilgjengelig alternativ, alternativt format, tekstalternativ og alternative spor, men vurderes først og fremst ut fra om den gir eleven reell tilgang til innholdet og læringsaktiviteten (Mulig å betjene - Veileder for likeverdig tilgang til digitale læremidler i skole og utdanning | SN/K 607).

Tilgjengelighetserklæring og alternativ løsning​

I artikkelen handlingsrommet i regelverket om universell utforming (Åpnes i ny fane) beskriver Uu-tilsynet hvordan digitale læremidler kan inneholde alternative spor som samlet ivaretar kravene til universell utforming. Tanken om alternative spor støtter forståelsen av at elever kan arbeide mot de samme læringsmålene gjennom ulike aktiviteter og representasjoner.

WCAG åpner for bruk av en alternativ versjon når hovedløsningen ikke oppfyller kravene til universell utforming. Den alternative versjonen skal gi samme informasjon og funksjonalitet, være oppdatert samtidig med hovedløsningen og selv oppfylle kravene til universell utforming.

En alternativ versjon er en spesifikk løsning som kan brukes for å oppfylle kravene i WCAG. Tilgjengelig alternativ brukes derimot først og fremst i tilgjengelighetserklæringer for å beskrive hvordan brukeren kan få tilgang til innhold eller tjenester som ikke er fullt tilgjengelige. En alternativ versjon kan beskrives som et tilgjengelig alternativ, men et tilgjengelig alternativ er ikke nødvendigvis en alternativ versjon.

En alternativ versjon eller et alternativt spor kan bidra til at løsningen samlet oppfyller kravene til universell utforming. Dersom deler av hovedløsningen ikke oppfyller et suksesskriterium, skal dette likevel fremgå av tilgjengelighetserklæringen, og den alternative løsningen beskrives som et tilgjengelig alternativ. Løsningen kan dermed oppfylle kravene til universell utforming selv om tilgjengelighetserklæringen viser til brudd i hovedløsningen.

I digitale læremidler er det ikke tilstrekkelig å vurdere om et alternativ gir tilgang til informasjon eller funksjonalitet. Det må også vurderes om eleven får mulighet til å arbeide mot de samme læringsmålene og oppnå et pedagogisk forsvarlig læringsutbytte. Det er denne vurderingen som ligger til grunn for begrepet alternativ løsning slik det brukes i denne veiledningen.

Tilgang til alternativ løsning​

En alternativ løsning må være enkel å finne og ta i bruk. Elevene bør få tydelig informasjon om at løsningen finnes og selv kunne velge mellom hovedløsningen og den alternative løsningen ut fra hva som fungerer best i den aktuelle situasjonen.

Flere av kravene WCAG stiller til alternativ versjon kan også være relevante når alternative løsninger skal gjøres tilgjengelige for elevene. Ifølge veilederen til universell utforming av digitale læremidler skal det være mulig å dele direktelenker til spesifikt innhold med elever.

  • Dersom hovedløsningen ikke bryter med WCAG 1.4.2, 2.1.2, 2.2.2 eller 2.3.1, kan en tilgjengelig lenke i starten av innholdet gi tilgang til den alternative løsningen.
  • Hovedløsningen og den alternative løsningen kan nås fra en felles startside som oppfyller kravene til universell utforming.
  • Elevene bør kunne bevege seg mellom hovedløsningen og den alternative løsningen.

Målet er at elevene enkelt skal kunne finne, velge og bruke den løsningen som gir best tilgang til læringsaktiviteten.

Universell utforming av alternativ løsning​

Når det brukes en alternativ løsning bør denne være universelt utformet, og mulig å bruke for hele klassen.

I Uu-tilsynet sin artikkel handlingsrommet i regelverket om universell utforming (Åpnes i ny fane) sies det ikke direkte at alternativ løsning (alternativt spor) skal være universelt utformet:

“Regelverket åpner derfor for at man har alternative spor som dekker samme oppgavetype/læringsmål, på en måte som hensyntar synsnedsettelsen. Oppgavesettet (med alternative spor) vil samlet sett innfri kravene til universell utforming av ikt.”.

Dette harmoniserer med EN 301 549 kapittel 3.1, Definisjon av tilgjengelighet (PDF til nedlastnig). Og kapittel 4.2. Erklæring om funksjonell ytelsesevne “... vil noen brukere ha behov for at løsningen tilbyr minst én bruksmåte”

For å forsikre seg at samlet vurdering av hoved- og alternativløsning er universelt utformet bør alternativ versjon innfri kravene.

Når kan det vurderes å bruke alternative løsninger?​

Alternative løsninger kan vurderes i følgende situasjoner:

Når hovedaktiviteten ikke lar seg utforme universelt uten vesentlige endringer av funksjon eller forståelighet​

Dette kan gjelde aktiviteter med komplekse interaksjoner, dynamisk samspill eller visuelle representasjoner, der tilgjengelighetstiltak medfører at aktiviteten i praksis endrer karakter eller mister sentrale funksjoner.

I slike tilfeller kan en alternativ løsning være nødvendig for å sikre at alle elever får tilgang til faglig relevant innhold. Dette må skje i tråd med spesifiseringer for tilgjengelighet og universell utforming gitt i WCAG, Conforming alternate versions | w3.org (Åpnes i ny fane).

Når hovedaktiviteten oppfyller kravene til universell utforming, men ikke støtter den pedagogiske intensjonen​

Selv om en aktivitet formelt oppfyller kravene i WCAG, kan tilpasninger føre til at sentrale læringsmekanismer svekkes eller faller bort. Dette kan for eksempel gjelde aktiviteter som bygger på utforskende læring, visuell helhetsforståelse eller raske tilbakemeldinger.

Dersom aktiviteten ikke lenger gir det planlagte læringsutbyttet for alle elever, bør produsenten vurdere om en alternativ løsning gir et mer pedagogisk forsvarlig tilbud.

Forutsetninger for bruk av alternative løsninger​

Når en alternativ løsning tas i bruk i et digitalt læremiddel, bør de følgende forutsetningene være oppfylt:

  • Løsningen er eksplisitt planlagt og integrert som del av læremiddelet.

  • Løsningen retter seg mot samme kompetansemål som hovedaktiviteten.

  • Løsningen er tilgjengelig for alle elever som har behov for den, uten krav om individuell tilpasning eller særskilt forespørsel.

  • Valget av alternativ løsning er begrunnet i en vurdering av pedagogisk kvalitet og læringsutbytte.

  • Alternative løsninger bør utformes slik at de kan brukes av hele elevgruppen, ikke bare av enkelte elever.

Alternative løsninger skal ikke forstås som støttetiltak av sekundær karakter, men som fullverdige deler av læremiddelets pedagogiske oppbygning.

Noen praktiske eksempler​

Ulike representasjoner​

Før vi ser på konkrete eksempler på alternative løsninger, er det nyttig å forstå begrepet ulike representasjoner. I pedagogikken brukes representasjoner om ulike måter å uttrykke eller arbeide med samme faglige innhold på.

Særlig i matematikk brukes representasjoner som en vei fra det konkrete til det abstrakte og symbolske språket. Elevene møter ofte innhold gjennom fysiske objekter, bilder, figurer, språk og symboler. Målet er å bygge forståelse ved å knytte abstrakte begreper til representasjoner elevene kan forstå og kjenne igjen.

Ulike representasjoner er et pedagogisk begrep, ikke et krav i regelverket om universell utforming. I denne artikkelen er begrepet relevant fordi alternative løsninger ofte innebærer at det samme faglige innholdet presenteres gjennom en annen representasjon, samtidig som læringsmålet bevares.

Bruk av representasjoner i matematikk | Gyldendal (Åpnes i ny fane)

Internaliseringsprosessen | Ronalds matteblogg (Åpnes i ny fane)

Representasjoner i matematikk | Matematikksenteret NTNU (Åpnes i ny fane)

Kjerneelement | Læreplan LK20 | udir (Åpnes i ny fane)

Om man deler inn representasjonene for å vise veien fra det konkrete til det abstrakte, brukes ofte de følgende termene:

Konkret:​

Fysiske objekt brukt i undervisning. De er ikke en del av digitalt innhold, men er viktige for forståelsen av elevenes gradvise utvikling til å bruke abstrakter og symboler.

Halvkonkret:​

En digital gjengivelse av konkreter, ofte i form av bilder eller tegninger av konkreter

Halvabstrakt:​

Stiliserte utgaver av halvkonkreter, slik som tellestreker eller tallinjer.

Abstrakt og symbolsk:​

Tall og matematiske tegn

Læreplanen LK20 viser til ulike typer representasjoner:​

Konkret:​

Fysiske objekt

Kontekstuelle:​

Meningsfulle situasjoner fra hverdagen som man kan kjenne seg igjen i.

Visuelle:​

Bilder, figurer, diagrammer eller tegninger

Verbale:​

Muntlig eller skriftlig

Symbolske:​

Tall og matematiske tegn

Myldrebilder​

Pedagogisk formål:​

Bilder og tegninger av konkreter brukes som et første steg i digitale læremiddel, blant annet i overgangen fra konkrete erfaringer til mer abstrakt forståelse. I språkfag kan bilder brukes som utgangspunkt for samtaler, lesing og skriving.

Universell utforming:​

For å oppfylle kravene til universell utforming skal bilder ha tekstalternativ. Teksten kan leses med skjermlesere, det vil si at de vises i punktskrift eller høres via tekst‑til‑tale, og sikrer dermed tilgang til innholdet for elever som ikke kan oppfatte bildet visuelt.

Pedagogisk utfordring:​

Når bildet erstattes av tekst, endres aktivitetens karakter. I språkfagene blir teksten selve innholdet og ikke lenger et visuelt utgangspunkt for elevens egen språklige produksjon.

Om bildet brukes i en oppgave eller som grunnlag for en aktivitet, blir ofte den pedagogiske utfordringen større enn om bildet brukes i en forklarende sammenheng.

Konsekvens for læringsutbytte:​

Selv om aktiviteten er tilgjengelig, støtter den ikke nødvendigvis det pedagogiske formålet. Elevene arbeider da med tekst i stedet for med visuelle representasjoner, og sentrale læringsmekanismer knyttet til utforsking, tolkning og begrepsdannelse kan svekkes.

Vurdering:​

Alternativ tekst (tekstalternativ) sikrer tilgang og felles deltakelse, men ivaretar ikke nødvendigvis den pedagogiske funksjonen visuelle representasjoner har. Ved å utvikle oppgaver som baserer seg på ulike sensoriske uttrykksformer, får læreren større mulighet til å velge aktiviteter som fungerer i den aktuelle undervisningskonteksten uten å skille ut elever.

Der et bilde fungerer som utgangspunkt for en språkoppgave, kan en lydsekvens brukes som alternativ inngang til en aktivitet med samme pedagogiske formål. Lyder knyttet til elementene i bildet kan gi elevene et sanselig og utforskende grunnlag for muntlig eller skriftlig språkproduksjon. For myldrebilder kan ulike lyder i miljøet identifiseres og tolkes slik at aktiviteten fortsatt tar utgangspunkt i en situasjon framfor en ferdig fortolkning. Dette kan fungere både i hovedløsningen og i en alternativ løsning.

En annen alternativ løsning er å bruke en lang beskrivelse som beskriver bildet i større detalj enn en vanlig alternativ tekst. Det må gjøres en vurdering av hvilken alternative løsning som tjener det pedagogiske formålet best.

Bilder av konkreter og halvkonkret representasjon​

Pedagogisk formål:​

Bilder og tegninger av konkreter brukes som et første steg i digitale læremiddel, blant annet i overgangen fra konkrete erfaringer til mer abstrakt forståelse. For eksempel et bilde av to kuber og tre kuler. I matematikk kan slike representasjoner fungere som halvkonkrete støtter i begrepsutvikling.

Universell utforming:​

For å oppfylle kravene til universell utforming skal bilder ha tekstalternativ. Teksten kan leses med skjermleser, det vil si: vises i punktskrift eller høres via tekst‑til‑tale, og sikrer dermed tilgang til innholdet for elever som ikke kan oppfatte bildet visuelt.

Pedagogisk utfordring:​

Når bildet erstattes av tekst, endres aktivitetens karakter. I matematikk fungerer ikke lenger representasjonen som et halvkonkret trinn mellom konkret og abstrakt, men som en språklig beskrivelse.

Om bildet brukes i en oppgave eller som grunnlag for en aktivitet vil ofte den pedagogiske utfordringen være større enn om bildet brukes i en forklarende sammenheng.

Konsekvens for læringsutbytte:​

Elevene arbeider da med tekst i stedet for med visuelle representasjoner, og sentrale læringsmekanismer knyttet til utforsking, tolkning og begrepsdannelse kan svekkes.

Vurdering:​

Alternativ tekst (tekstalternativ) sikrer tilgang og felles deltakelse, men ivaretar ikke nødvendigvis det pedagogiske formålet visuelle representasjoner har. Ved å utvikle oppgaver som baserer seg på ulike sensoriske uttrykksformer, får læreren større mulighet til å velge aktiviteter som fungerer i den aktuelle undervisningskonteksten, uten å skille ut elever.

Digitalt begrenses disse uttrykksformene til lyd og bilde. Elever som bruker leselist, har imidlertid også mulighet til å lese taktilt og føle former (og tekst) med fingrene, selv om disse taktile formene da blir halvabstrakter og ikke halv-konkreter.

Leselister er ulike i størrelse (bredde), men det er ganske vanlig med 40 celler/tegn eller mer. Hver celle består av 8 punkter. Punktceller med ulike former kan brukes som halvabstrakter, for eksempel ved å bruke bokstaver som har ulik form i punktskrift:

Tekst: llgga

Punkt: ⠸⠸⠛⠛⠁

Ved å bruke Unicode-tegnene U+2800–U+28FF vises tegnene på samme måte på leselist som på skjerm (punkttegn vises på skjermen).

Se også:

Begynneropplæring abstrahering | Statped video 13 min (Åpnes i ny fane)

Auditive tallbilder - trommeslag | Statped (Åpnes i ny fane)

Lydbaserte læringsaktiviteter​

Pedagogisk formål​

Lyd brukes som utgangspunkt for læring når elevene skal oppfatte, tolke og bearbeide auditiv informasjon, for eksempel gjennom arbeid med uttale, rytme, intonasjon, mønstergjenkjenning eller lytteforståelse.

Universell utforming​

For å oppfylle kravene til universell utforming skal lydinnhold ha tekstalternativ, for eksempel i form av transkripsjon eller undertekst. Dette sikrer tilgang til innholdet for elever som ikke kan oppfatte lyd auditivt.

Pedagogisk utfordring​

Når lyd erstattes av tekst, endres aktivitetens karakter. Informasjon som tempo, intonasjon, rytme og klang går tapt, og aktiviteten blir i større grad basert på lesing enn lytting. Dermed endres også hvordan elevene bearbeider innholdet.

Konsekvens for læringsutbytte​

Selv om aktiviteten er tilgjengelig og inkluderende, støtter den ikke nødvendigvis den pedagogiske intensjonen.

Vurdering​

Tekstalternativ til lyd er et nødvendig og inkluderende tiltak for å sikre tilgang og deltakelse i et felles læringsmiljø. Samtidig erstatter ikke tekst informasjon om uttale, intonasjon, rytme, tempo og klang når disse er en del av læringsmålet.

Eksempel: dra‑og‑slipp‑oppgaver​

Pedagogisk formål​

Dra‑og‑slipp‑oppgaver brukes ofte for å støtte aktiv utforsking, sortering, kobling og strukturering av innhold. På enheter med berøringsskjerm oppleves denne typen oppgaver som intuitive for mange elever. Plassering og bevegelse på skjermen kan bidra til forståelse av oppgaven, og selve dra‑og‑slipp‑handlingen kan være en del av den pedagogiske målsettingen.

Universell utforming​

Dra‑og‑slipp‑oppgaver kan utformes i tråd med kravene til universell utforming, blant annet ved å tilby alternative måter å utføre handlingen på. I WCAG 2.2 suksesskriterium 2.5.7 (Åpnes i ny fane) forklares det at drabevegelser skal ha et alternativ som kan brukes uten drahandlinger. Dette gjelder med mindre selve drabevegelsen er essensiell. Essensiell drabevegelse dreier seg som oftest om relatert interaksjon til dra-og-slipp, for eksempel bokstavforming der brukeren skal tegne eller følge en bokstavform. I et slikt tilfelle kan det brukes en pedagogisk begrunnet alternativ løsning.

Når dette er ivaretatt i tillegg til andre krav til universell utforming, er oppgaven teknisk tilgjengelig for de fleste. Vi tenker at følgende er relevant for tilgjengelige dra-og-slipp oppgaver:

  • Mulig å utføre med tastatur
  • Mulig å utføre med mus uten dra-bevegelse (ved først å klikke på start og så på mål. Understanding SC 2.5.7 - Dragging movements (Level AA) | w3.org (Åpnes i ny fane))
  • Tydelig markering av hvilke element som kan dras. (Både visuelt og programmatisk)
  • Tydelig markering av hvor elementene kan slippes.
  • Tydelig markering av element som er i ferd med å dras.
  • Enkelt å navigere til både dra elementer og slippområde
    • Med tastatur
    • Med skjermleser
    • Navigering med skjermleser er ikke nødvendigvis det samme som navigering med tastatur. Programmatisk markering og struktur kan bidra til å forenkle forståelse og utførelse av en aktivitet. Med en skjermleser er det mulig å flytte fokus til slikt som overskrifter, lister eller grupper av element. Om dra elementer plasseres i en liste vil de være enklere å navigere til, og enklere å få oversikt over på en nettside.
  • Mulig å skaffe seg oversikt når dra-og-slipp handlinger er utført
    • Hvilke element er flyttet hvor?
    • Er det flere dra element som skal flyttes?

Pedagogisk utfordring​

Når dra-og-slipp-oppgaver brukes med skjermleser eller bryterstyring, blir interaksjonen ofte mer sekvensiell og mindre direkte. Samtidig kan det være utfordrende å formidle oppgavens visuelle struktur gjennom en skjermleser, blant annet hvordan elementer er gruppert, hvilke elementer som kan flyttes, hvor de kan plasseres og hvilke handlinger som allerede er utført. Oppgaven kan dermed kreve mer kognitiv innsats enn den opprinnelig var ment å gjøre.

Konsekvens for læringsutbytte​

Selv om oppgaven oppfyller kravene til universell utforming, kan endringene i interaksjonsform og struktur påvirke læringsutbyttet. Oppgaver som er ment å støtte forståelse gjennom romlig plassering, direkte manipulering eller helhetlig oversikt, kan miste sentrale pedagogiske kvaliteter når de blir omformet til en trinnvis og verbalt strukturert interaksjon.

Vurdering​

Dra‑og‑slipp‑oppgaver er i stor grad visuelt orienterte og kan være vanskelige å forstå og bruke for elever som benytter skjermleser, siden den romlige oversikten på skjermen går tapt og dermed også noe av den pedagogiske betydningen av selve flyttebevegelsen. Samtidig er de fleste standard HTML‑komponentene godt støttet av tilgjengelighetsteknologi, og deres bruk er også en viktig del av elevenes digitale opplæring. Hovedløsningen bør så langt som mulig kunne forstås og brukes av alle elever, men det må vurderes om interaksjonsformen støtter det pedagogiske målet. Ved også å tilby alternative oppgaver basert på standard HTML‑komponenter, som redigeringsfelt, alternativknapper eller nedtrekkslister, får både lærere og elever flere måter å arbeide mot samme faglige mål på uten at elever skilles ut.

Oppsummering​

Hovedløsningen er å lage det meste av innholdet universelt utformet slik at det i størst mulig grad kan brukes av alle. Selv med denne hensikten kan det imidlertid være innhold som overholder kravene, men som ikke gir det samme pedagogiske utbyttet. Noen typer innhold lar seg heller ikke enkelt utforme universelt. I slike tilfeller kan problemet «løses» ved hjelp av alternative løsninger.

Det viktigste å ta hensyn til når man tyr til alternativ løsning, er å

  • sikre at elevene klarer å finne veien til og velge mellom alternativene. Dette kan være en tilgjengelig lenke i starten av hovedløsningen. Ingen elever er like, og elever må sammen med lærere vurdere hvilket alternativ som fungerer best.

  • lage alternativer som flest mulig (hele klassen) kan bruke

  • påse at alternativer blir vedlikeholdt og oppdatert på samme måte som annet innhold

  • bruke pedagogisk kompetanse sammen med elever, lærere eller eksperter på universell utforming for å kontrollere pedagogiske mål

Der hovedløsningen ikke kan utformes universelt, skal det oppgis som brudd i tilgjengelighetserklæringen. Samtidig skal alternative løsninger oppgis som «tilgjengelige alternativ». Tilgjengelighetserklæringen viser dette som et brudd. Med en samlet vurdering av hoved- og alternativ løsning kan nettstedet innfri kravene selv om det er oppgitt brudd i tilgjengelighetserklæringen.

Les mer​

Lenker