Gode bildebeskrivelser
Pernille Bertelsen - Statped
Innledning
Å utforme gode bildebeskrivelser er en kunst – og noen ganger en utfordring. Når en billedredaktør endelig har funnet bildet som presist illustrerer poenget i teksten, eller til og med erstatter deler av den, kan det føles som om jobben er gjort. Jo bedre et bilde er, desto mindre føler man gjerne at man kan, eller må, si om det. Men hva med dem som ikke kan se bildet? Hvordan skal du beskrive bildet og sikre at budskapet når frem til dem også?
De fleste kjenner til at bildebeskrivelser er et lovpålagt krav for universell utforming. Dette sikrer at blinde, svaksynte og andre lesere som trenger støtte, får tilgang til det visuelle innholdet. Men en god bildebeskrivelse forbedrer også samspillet mellom tekst og bilder: Ved å skrive gode beskrivelser tvinges du til å reflektere over hvilken rolle bildet spiller i konteksten, noe som ofte vil styrke hele produktet.
Denne artikkelen gir generelle og spesifikke råd om hvordan du lager gode bildebeskrivelser. «Bilde» inkluderer her alle typer visuelt innhold, som fotografier, illustrasjoner, figurer, kart og diagrammer. Vi ser på hvordan ulike teksttyper – hovedtekst, bildetekst, alt-tekst og eventuelt en lengre beskrivelse – bør spille sammen for å gjøre innholdet mer tilgjengelig for alle.
Alt-tekst: Beskrivelse for dem som ikke ser
Alt-teksten (alternativ tekst) er en kort og presis beskrivelse av bildet, som er tilgjengelig for skjermleserbrukere, men ikke synlig for andre lesere. Den gjør det mulig å få lest opp og forstå bildets innhold uten å se det. Når skjermleseren kommer til et bilde med alt-tekst, gir den beskjed om at det kommer et bilde, for deretter å lese opp alt-teksten. Derfor er det unødvendig å innlede en alt-tekst med «Bilde av ...», men det kan være nyttig å oppgi kategori, altså hvilken type bilde vi har med å gjøre. Hvis du samarbeider med andre om tekstproduksjon, er det fornuftig å bli enige om å bruke et sett forhåndsdefinerte kategorier, slik som tegning, kart, figur, foto, maleri, tegneseriestripe ..., for at leseren skal slippe for mange kategorier å forholde seg til, eller at informasjonen blir irrelevant eller for spesifikk.
En god alt-tekst
- beskriver motivet kort, presist og relevant ut fra konteksten
- unngår unødvendige detaljer
- fokuserer på bildets funksjon i teksten
Det å forstå hensikten med bildet er ofte vel så viktig som å gjengi motivet. Dersom temaet er veteranbiler og du skal beskrive et bilde av en Saab 96, vil for eksempel informasjon om bilmodellen være mer relevant enn detaljer om været eller stedet – for eksempel vil alt-teksten «En bil på en parkeringsplass» være helt unyttig. Gjør det heller slik:
- Alt-tekst: Foto av Saab 96, en bilmodell med avrundet karosseri, bratt frontrute, runde frontlykter og en smal grill med Saab-logoen i midten.
Fordi blinde opplever bilder gjennom beskrivelser, må de lese mer enn seende. En alt-tekst bør derfor være kortfattet og presis. Men ikke lag den kort ved å utelate det du antar er uinteressant for blinde. Ikke alle vil være nysgjerrige på gamle bilmodeller, men for noen kan de være spennende. La derfor konteksten og hensikten med bildet være styrende for hva du beskriver. Husk at bildebeskrivelser er viktige også for å kunne delta i samtaler om tingene rundt oss – det er fint å kunne snakke om fargene på Islands flagg eller en vakker solnedgang, selv om man kanskje aldri vil forstå hvordan farger oppleves for seende, hvordan de «er». Det viktige i bildebeskrivelsesarbeid er alltid å formidle det vesentlige – så kan leserne selv velge hvilke bilder som er interessante.
Bildetekst
Informative bilder har gjerne bildetekst. For skjermleserbrukere blir den lest opp etter alt-teksten. Bildeteksten er synlig for alle lesere og gir ofte kontekst eller tilleggsinformasjon. Den beskriver typisk hvem, hva, hvor og hvordan, men uten å beskrive det åpenbare, det vi ser umiddelbart. Bildeteksten bør kunne forstås uavhengig av hovedteksten.
Eksempel
- Alt-tekst: Foto av en rekke fargerike, gamle trehus langs en kai. Husene er høye og smale, med tre etasjer, skråtak og gavlvinduer.
- Bildetekst: Bryggen i Bergen var knutepunkt for hansahandelen i Norge. Den står på UNESCOs verdensarvliste over kultur- og naturarv.
Her gir bildeteksten mer kontekst til bildet ved å si noe om den historiske og kulturelle betydningen av Bryggen i Bergen, i motsetning til bare å beskrive hva vi ser visuelt.
Bilder som presenterer data og statistikk, har gjerne en bildetekst som inneholder:
- beskrivende tittel (f.eks. «Innvandrere, etter innvandringsgrunn og innvandringsår»)
- forklaring av farger, symboler eller kategorier. (Eksempel: «Blå kurve representerer innvandrere som har kommet på grunn av arbeid, grønn kurve representerer familie ...»)
- kilde (f.eks. Statistisk sentralbyrå)
Synshemmede vil i regelen trenge en lengre beskrivelse som forklarer innholdet (uten for eksempel bruk av fargekoder) i tillegg til en slik bildetekst.
Når trenger vi en lengre beskrivelse?
Innholdet i komplekse og informasjonstunge bilder lar seg som regel ikke formidle gjennom en kort og beskrivende alt-tekst. Ofte trengs det en lengre, tekstlig forklaring. Dette gjelder spesielt i pedagogiske sammenhenger, hvor bilder ofte brukes til å formidle faglig innhold eller viktige læringsmål. Eksempler på slike bilder kan være
- historiske kart
- bilder med mye tekst
- diagrammer (som stolpediagram eller kurvediagram)
- bilder som illustrerer faglige begreper
- kunstbilder brukt til å lære om ulike epoker
- tegneseriestriper
- bilder som illustrerer prosesser eller en utvikling (f.eks. fotosyntese eller pattedyrenes evolusjon)
En lengre beskrivelse bør som hovedregel ikke legges i alt-teksten. Ved å holde alt-teksten kort kan skjermleserbrukere raskt få oversikt over hva bildet forestiller uten å bli overveldet av detaljer. Lange beskrivelser i alt-teksten kan gjøre det tyngre å navigere effektivt, og det kan forstyrre flyten i teksten. Derfor bør en lang beskrivelse gjøres tilgjengelig gjennom for eksempel:
- en lenke som leder til beskrivelsen
- en kombinasjon av alt-tekst, hovedtekst og bildetekst
- en utfyllende forklaring i hovedteksten
Dette gjør det mulig for leseren å velge om hun ønsker mer informasjon, samtidig som alt-teksten forblir kort og enkel å bruke.
Eksempel
- Alt-tekst: Kart over de 13 opprinnelige delstatene i USA.
- Bildetekst: 4. juli 1776 undertegnet 13 britiske kolonier den amerikanske uavhengighetserklæringen, som erklærte deres frihet og uavhengighet som stater.
- Lengre forklaring: Kartet viser at de første delstatene lå langs den amerikanske østkysten og omfattet de 13 koloniene som brøt med Storbritannia. Her er de listet opp fra nord til sør: New Hampshire, Massachusetts, Rhode Island, Connecticut, New York, New Jersey, Pennsylvania, Maryland, Delaware, Virginia, North Carolina, South Carolina og Georgia.
Leserekkefølge
Uansett hvilken teknisk løsning for lengre beskrivelser du bruker, bør du vite i hvilken rekkefølge elementene vil leses opp av en skjermleser, for eksempel:
- hovedtekst
- alt-tekst
- bildetekst
- lengre beskrivelse
Du bør etterstrebe flyt og sammenheng i den samlede informasjonen du gir om bildet. Alt-teksten og bildeteksten bør utfylle hverandre, ikke gjenta den samme informasjonen. Her ser du hvordan dette kan gjøres:
Eksempel 1
- Alt-tekst: Portrett av en sittende kvinne med et gåtefullt og tvetydig ansiktsuttrykk. Det er usikkert om hun smiler.
- Bildetekst: Mona Lisa er et av verdens mest kjente malerier. Det ble malt av Leonardo da Vinci rundt år 1503 og henger i dag i Louvre i Paris.
Eksempel 2
- Alt-tekst: Maleri
- Bildetekst: Leonardo da Vincis Mona Lisa (1503) er et av verdens mest kjente malerier. Portrettet viser en sittende kvinne med et gåtefullt ansiktsuttrykk og et landskap i bakgrunnen, trolig inspirert av Toscana. Da Vincis bruk av maleteknikken sfumato gjør at linjene mykes opp og gjøres uklare, noe som bidrar til at smilet hennes fremstår som tvetydig.
Tom alt-tekst: Når bør et bilde markeres som dekorativt?
Hvis et bilde kun har estetisk funksjon, bør det markeres som dekorativt ved å la alt-teksten stå tom (alt=""). Det er en beskjed til skjermleseren om å hoppe over bildet. Typiske eksempler:
- grafiske rammer eller bakgrunnsbilder
- dekorative elementer (for eksempel stjerner rundt en overskrift)
- pyntebilder
Bilder som oppleves som dekorative for seende, kan være forstyrrende for skjermleserbrukere hvis de beskrives gjentatte ganger. I en lærebok i barne- og ungdomsarbeiderfaget, for eksempel, vrimler det av bilder av smilende barne- og ungdomsarbeidere sammen med barn. Skjermleseren vil lese omtrent den samme beskrivelsen («smilende ung jente/gutt med en gruppe barn på lekeplassen») om og om igjen. Her er det på sin plass å markere de fleste bildene som dekorative og heller beskrive dem som gir informasjon om spesifikke aktiviteter eller lignende. I forlengelsen av dette kan også bildebruken i læremiddelet vurderes generelt: Fungerer den som variasjon og avveksling, eller bidrar den til støy og irritasjon?
Hvis et bilde har en bildetekst, bør det ikke markeres som dekorativt, da skjermleseren ellers hopper direkte til bildeteksten uten å informere om at det finnes et bilde. Hvis du mener at bildeteksten er så utfyllende at alt-teksten blir overflødig, kan du gi en veldig kort alt-tekst, for eksempel «portrettfoto» eller «tegning».
Hovedteksten og dens forhold til bildene
Hovedteksten setter bildene i kontekst. Noen ganger kan det være naturlig å beskrive bilder i hovedteksten. En kompleks illustrasjon av karbonkretsløpet, for eksempel, vil gjerne inneholde mye tekst. Selv om teksten i figuren er merket opp som tekst og kan forstørres eller leses opp, er det ikke sikkert at alle lesere henger med, heller ikke seende lesere. Er lesestien i figuren enkel å følge? Er konteksten opplagt? Er pilene forvirrende? Forsøker figuren å forklare for mye på én gang?
Hvis en figur er vanskelig å forklare med ord, kan dette være fordi du har funnet en slående visuell demonstrasjon av et fenomen. Men det kan også tyde på at figuren er vanskelig å lese visuelt – at leseren vil ha de samme problemene med å gjengi hva figuren viser som du selv har. Vurder om en lengre tekstlig forklaring i hovedteksten kan være til gagns for alle, som støtte (eller alternativ) til informasjonen i figuren.
Kontekst
Tilpass bildebeskrivelsen til sammenhengen. Bildets funksjon i teksten bør styre hvordan det beskrives. Hva er formålet med bildet? Dersom målet er å lære nye begreper, bør disse innlemmes i beskrivelsen. Når du forstår hensikten, vet du hva som er det viktigste, det mest relevante du skal si om bildet.
Eksempler på bildeformål:
- å gi tilleggsinformasjon til teksten
- å forklare prosesser eller utvikling
- å beskrive et historisk øyeblikk
- å introdusere et tema
- å sette en stemning
Konteksten handler også om målgruppen: Hvem er leseren? Hvilken aldersgruppe eller faglig sammenheng skriver du for? Språk og forklaringsnivå må tilpasses deretter. En tegning av en dampmaskin bør for eksempel få en annen forklaring i et kapittel om den industrielle revolusjon (samfunnsfag) enn i en naturfagsbok der temaet er vanndamp og trykk.
Utformingen av bildebeskrivelsen - Generelle råd
- Vær konsis og presis: Beskriv det vesentlige, ut fra sammenhengen.
- Gå fra det generelle til det spesifikke: Start med helheten før du nevner detaljer. Beskriver du et kart over Tyskland, starter du med å si hva dette er (kart over Tyskland), hvor landet ligger (nord på kontinentet), hvilke land det grenser til, hovedstaden, de største byene og deretter kanskje delstatene. Senere går du løs på elver, fjelltopper, Schwarzwald i sør ...
I tillegg til at dette er intuitivt og fornuftig, er det spesielt viktig fordi man gir leseren en sjanse til å hoppe av der hun syns detaljnivået er tilstrekkelig. Seende får ofte en pause fra lesingen når det kommer bilder – blinde får enda mer tekst. Dette er særlig viktig å ha i mente når målgruppen er barn. - Gruppér informasjon logisk: Dette gjelder særlig kart og figurer. I et oversiktskart over Storbritannia år 1750, som viser eksport, import, store byer og industriområder, sammen med tekstlig informasjon om perioden, må du organisere innholdet systematisk og velge en logisk rekkefølge på det.
- Farger, piler og retninger i figurer: Formidling av innholdet i figuren vil gjerne være viktigere enn å beskrive piler, retninger, bokser og farger. Unngå å gjengi det som er uvesentlig for forståelsen, det er for eksempel ikke nødvendig å si at en tekst står i en firkantet boks.
- Hold en objektiv tone: Unngå subjektive tolkninger, med mindre konteksten krever det. Hvis motivet er en mann på et fjell under nordlys og stjerner, bør du ikke skrive at han har et møte med det hellige i naturen, eller at han opplever en ubeskrivelig ensomhet.
Hvis temaet i en tekst derimot er krigens grusomhet eller fotografiets påvirkningskraft opp gjennom historien, kan selvfølgelig en objektiv og nøytral beskrivelse bli helt feil.
Informasjon om hudfarge, legning eller funksjonsnedsettelser tar du med hvis det er relevant. Dersom hensikten med et bilde er å fremme mangfold, må du vurdere hvordan du eventuelt kan formidle mangfoldet uten at det virker påfallende. I en lærebok for helsefagarbeidere kan det være ønskelig å la bildene vise et etnisk mangfold blant helsearbeidere i Norge – men det kan bli for eksplisitt å nevne hudfarge i hver bildebeskrivelse. - Bruk etablerte begreper: Ikke innfør nye faguttrykk i bildebeskrivelsen. I et foto av en teglsteinmur unngår du å nevne at teglsteinene er lagt i forband, selv om det kan være fristende å vise at du kjenner til begrepet.
- Bruk presis og korrekt språkføring: Bildebeskrivelsen blir lest opp av en skjermleser. Inneholder den feil i staving og grammatikk kan opplesingen bli merkelig. Forkortelser og spesialtegn kan lett misforstås, for eksempel kan kjemisk symbol H for hydrogen leses som «hekto», Mg for Magnesium som «milligram».
Alt-tekstene skal skrives på samme målform som hovedteksten. Lærebøker i fremmedspråk og engelsk bør imidlertid ha alt-tekster på norsk da bildene ofte fungerer som støtte til å forstå hovedteksten.
Inkludering - Hvordan bidra til variasjon?
Gode bildebeskrivelser er et viktig første steg mot økt tilgjengelighet, men alene sikrer de ikke alltid inkludering. For blinde kan de fort føles som teksttunge tillegg. Uansett hvor godt de er skrevet, tilfører de flere ord til teksten, uten pause.
«Alice was beginning to get very tired of sitting by her sister on the bank, and of having nothing to do: once or twice she had peeped into the book her sister was reading, but it had no pictures or conversations in it, ‘and what is the use of a book’ thought Alice ‘without pictures or conversation?’»
Lewis Carroll, Alice's Adventures in Wonderland, 1865
Ved å tenke bredere og inkludere lyd og varierte presentasjonsmåter, kan vi skape mer inkluderende læringsopplevelser: Et fargerikt vrimlebilde i en skolebok introduserer for eksempel temaet «Bondegården», med mennesker, dyr og små historier – kanskje hunden løper av gårde med en bamse. I stedet for en tørr oppramsing av hva som befinner seg i motivet, kan den tilhørende bildebeskrivelsen utformes som en engasjerende, liten fortelling som samtidig introduserer begrepene eleven skal lære. Enda bedre er en audiobasert historie med lydeffekter, som vind, galing fra hanen og andre dyrelyder. Dette gjør bildet levende for elevene, uansett synsevne, og det kan bidra til variasjon i undervisningen.
Bildebaserte oppgaver kan ikke alltid løses ut fra en alt-tekst alene. Eleven vil ikke kunne besvare spørsmål som «Hva sier kroppsspråket til denne gutten? Hvordan tror du han har det?» ut fra en alt-tekst, uten at poenget med oppgaven forsvinner. Derfor er det viktig å tenke videre enn tekstbeskrivelser. Tenk variasjon i oppgaver og presentasjonsmåter, for eksempel slik:
- En lydkulisse kan sette stemningen i en fortelling.
- En podkast eller radioreklame kan gi en alternativ inngang til sammensatte tekster.
- Klokkeslag fra et klokketårn kan skape variasjon i oppgaver om å lære seg klokka, i stedet for gjentatte tegninger av en urskive.
- Lydillustrasjoner kan berike vrimlebilder.
- Musikk fra romantikken kan brukes som introduksjon til et kapittel om romantikken som epoke.
Å jobbe for variasjon og mangfold er like viktig som å legge til alt-tekster. Tilgjengelighet handler ikke bare om å erstatte visuelt innhold med tekst, men om å gi alle et likeverdig og engasjerende læremiddel.
*Denne artikkelen er basert på webinarer og kurs holdt sammen med Miriam Hlavaty, Statped, våren 2023 og høsten 2024.