Gå til hovedinnhold

Likeverdig tilgang til digitale læremidler i skole og utdanning

Veilederen SN/TS 11043 er også gratis tilgjengelig i Standard Norges nettbutikk (Åpnes i ny fane)

Innhold​

Forord​

SN/TS 11043 ble fastsatt 2025-06-04. Dette dokumentet er utarbeidet av komiteen SN/K 607 Universell utforming av digitale læremidler. Komiteen har vært sammensatt av medlemmer fra følgende virksomheter:

  • Briskeby videregående skole AS
  • Cappelen Damm AS
  • CyberBook AS
  • Creaza AS
  • Tilsynet for universell utforming av ikt (Digdir)
  • Dysleksi Norge
  • Forlagshuset Vigmostad & Bjørke AS
  • Gyldendal ASA
  • H. Aschehoug & Co (W. Nygaard) AS
  • H5P Group AS
  • Hypatia AS
  • Universitetet i Innlandet (tidligere Høgskolen i Innlandet)
  • IKT Norge
  • Interactive Norway AS
  • ISAAC Norge
  • Kikora AS
  • Kommuneforlaget AS
  • Leidar Norway AS
  • MediaLT
  • Microsoft Norge AS
  • Nasjonalbiblioteket
  • Nasjonal digital læringsarena
  • Norges Blindeforbund
  • OsloMet – storbyuniversitetet
  • Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør
  • Statped
  • TV 2 Skole AS
  • Tønsberg kommune
  • Utdanningsdirektoratet
  • Vestland fylkeskommune
  • Vestgården rådgivning

Orientering​

Denne veilederen er utviklet i samarbeid mellom forlagsbransjen og offentlige og private aktører innen skole, utdanning og spesialpedagogikk. Formålet med arbeidet er å sikre at alle som er brukere av digitale læremidler i skole, utdanning og livslang læring, kan delta i undervisning og læringsaktiviteter på en likeverdig måte.

Læring omfatter mye mer enn bare overføring av informasjon, og digitale læremidler produseres med et pedagogisk formål. Derfor er det behov for en tilnærming til likeverdighet og tilgjengelighet som tar høyde for pedagogikk og konteksten for skole, utdanning og læring.

Det er ikke tilstrekkelig å vurdere læremidler etter generelle krav for universell utforming og tilgjengelighet av informasjonssystemer og nettløsninger. I utformingen av digitale læremidler er det nødvendig å ta hensyn til samspillet mellom pedagogisk formål og tilgjengelighet.

I Norge er det lovpålagt å delta i læring og undervisning i grunnskolen, med eller uten digitale læremidler. Elever kan ikke selv velge bort å forholde seg til digitale læremidler i skolen. Derfor er det helt avgjørende at digitale læremidler gir likeverdig tilgang, og dermed muliggjør likeverdig opplæring.

Retningslinjene i denne veilederen omfatter ikke digitale læringsressurser som opprinnelig ikke er utviklet spesifikt for undervisning.

Likeverdig tilgang til digitale læremidler er tett knyttet til individuelle behov for læring, jf. Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Siden det finnes et mangfold av elever med forskjellige behov og stor grad av tilrettelegging i skole og utdanning, er det ikke alltid hensiktsmessig at en enkeltløsning tilpasses slik at den blir tilgjengelig for alle. Digitale læremidler åpner for muligheten til å tilpasse innhold dynamisk basert på elevenes behov. En slik dynamisk tilpasning kan bygge på metadata som er lagret i overordnede nasjonale systemer. Dette muliggjør likeverdig tilgang gjennom universell utforming, tilpasning av en eksisterende løsning eller bruk av en alternativ løsning. Ved bruk av en alternativ løsning skal det samme pedagogiske formålet dekkes og presenteres i det digitale læremiddelet. Det pedagogiske formålet skal ivaretas i løsninger for alle brukere, også i henhold til den overordnede delen av læreplanen.

Dette dokumentet etablerer sentrale prinsipper for likeverdig tilgang til digitale læremidler. Prinsippene og retningslinjene i dette dokumentet er teknologinøytrale, og dermed vil denne veilederen fortsatt være relevant etter hvert som teknologien utvikler seg.

For å tilrettelegge for at forskjellige aktører kan følge denne veilederen, er det opprettet en ressursside med utfyllende forklaringer og konkrete eksempler. Denne oppdateres jevnlig i tråd med teknologisk utvikling, tilbakemeldinger fra aktuelle brukergrupper og etablering av beste praksis i bransjen. Se Standard Norges ressursside for universell utforming av digitale læremidler

Denne veilederen er basert på samspill med digitale infrastrukturer, for eksempel Feide([1]), og andre tekniske standarder. Dette samspillet er en av forutsetningene for å realisere et fullverdig digitalt økosystem som sikrer at elever i Norge får en likeverdig mulighet til å delta i skole og utdanning. En fullstendig oversikt over relevante og oppdaterte standarder finnes i Standard Norges ressursside for universell utforming av digitale læremidler

Retningslinjene for digitale læremidler som presenteres i denne veilederen, fremmer likeverdig tilgang for elever og andre brukere. Når det gjelder praktisk bruk av digitale læremidler, er det avgjørende å gjennomføre brukertesting for å oppnå reell likeverdig tilgang.

1 Omfang​

Denne veilederen spesifiserer retningslinjer for likeverdig tilgang til digitale læremidler som brukes i skole og utdanning. Et fokus på samspill mellom pedagogisk formål og tilgjengelighet ligger til grunn for veilederen.

Dokumentet bygger videre på kravene i EUs webdirektiv (Web Accessibility Directive (WAD)) til universell utforming av nettsteder og mobilapplikasjoner i Europa. Retningslinjene for likeverdig tilgang til digitale læremidler i denne veilederen sikrer en felles forståelse for hvordan kravene skal tolkes i konteksten av læring og utdanning. Sammen med Standard Norges ressursside for universell utforming av digitale læremidler vil denne veilederen åpne for at universell utforming og særskilt tilrettelegging i større grad tas høyde for og integreres i utvikling og produksjon. Dette er grunnlaget for likeverdig tilgang til digitale læremidler.

Likeverdig tilgang innebærer å ta høyde for behovene til hver enkelt elev. For å kunne tilpasse læremidler er metadata om enkeltelevers behov sentralt. Her spiller nasjonal infrastruktur en viktig rolle i å tilrettelegge for dette.

For å få likeverdig tilgang til digitale læremidler er noen elever med funksjonsnedsettelser nødt til å benytte hjelpemidler. Ved utvikling av digitale læremidler er det derfor viktig å ta hensyn til bruk av forskjellige hjelpemidler og interaksjons- og navigasjonsformer. På Standard Norges ressursside for universell utforming av digitale læremidler gis det en oversikt over hjelpemidler og støtteteknologi som er i bruk i norsk skole, og hvordan digitale læremidler kan utvikles for å understøtte bruk av disse.

Siden læringsteknologi er i kontinuerlig utvikling, vil ikke denne veilederen angi hvordan spesifikke krav skal oppfylles, eller hvordan digitale tjenester og ressurser skal utformes. Informasjon og ressurser om hvordan spesifikke WAD-krav skal oppfylles, finnes på Standard Norges ressursside for universell utforming av digitale læremidler

Ettersom WAD er et EU-direktiv for generell tilgjengelighet av nettsteder og mobilapplikasjoner, er det ikke spesielt beregnet på digitale læremidler. I denne veilederen utdypes WAD-krav som ikke er tilpasset konteksten for læring og utdanning. Dersom ikke noe annet er angitt, gjelder de generelle WAD-kravene for digitale læremidler.

2 Normative referanser​

Følgende dokumenter er referert til i teksten på en slik måte at innholdet helt eller delvis inngår som krav i dette dokumentet. For daterte referanser gjelder bare den angitte utgaven. For udaterte referanser gjelder den nyeste utgaven av dokumentet det refereres til (med eventuelle endringer).

3 Termer og definisjoner​

I dette dokumentet gjelder følgende termer og definisjoner.

Standard Norge har en terminologisk database til bruk ved standardisering, som er tilgjengelig på www.standard.no.

3.1 pedagogisk formål​

formål med læremiddel eller undervisning knyttet til elevens læring og forankret i aktuelt læreplanverk

KILDE: Læreplanverket | udir.no (ekstern lenke)

3.2 læremiddel​

med læremiddel meiner ein alle trykte, ikkje-trykte og digitale element som er utvikla til bruk i opplæringa. Dei kan vere enkeltståande eller gå inn i ein heilskap, og dekkjer aleine eller til saman kompetansemål i Læreplanverket for Kunnskapsløftet

KILDE: Forskrift til opplæringslova § 17-1 (ekstern lenke)

3.3 likeverdig​

utformes og/eller utøves slik at alle brukere kan benytte den, uavhengig av funksjonsevne

KILDE: Tilpasset fra NS 11030:2013

3.4 tilgjengelighet​

i hvilken grad produkter, systemer, tjenester, miljøer og fasiliteter kan brukes av mennesker med alle typer behov og egenskaper og grader av funksjonsevne for ånådefinerte mål i en definert brukssammenheng

KILDE: NS-EN 17161:2019

3.5 tilgang​

muligheten til å bruke og dra nytte av en bestemt digital tjeneste eller et bestemt digitalt produkt

Begrepsmerknad 1: Det er forskjell på tilgang gjennom feide som er en autentiseringstjeneste og den autoriseringen som gjøres av den tjenesten hvor bruker logger på som en autentisert feide bruker. Tilgang brukes i denne sammenheng med en forståelse som går ut over forståelsen innen tilgang kontroll.

KILDE: NS-EN-ISO 22300:2021

3.6 oppfatte​

sanselig registrering av informasjon

KILDE: EN ISO 5492:2009

3.7 forstå​

gjenkjenne betydningen av noe

KILDE: ISO/IEC 29138-1:2018

3.8 læring​

tilegnelse av kunnskap, ferdigheter og holdninger

KILDE: ISO/IEC 2382-36 og ISO/IEC 21001

3.9 elev​

person som tilegner seg og utvikler kunnskap, ferdigheter og holdninger fra skole eller utdanning

KILDE: Tilpasset fra ISO 21001:2018

3.10 lærer​

person som utfører aktiviteter innenfor undervisning

KILDE: ISO 21001:2018

3.11 bruker​

person som samhandler med et system, et produkt eller en tjeneste

KILDE: NS-EN ISO 27500:2016

3.12 læringsteknologi​

informasjonsteknologi som støtter pedagogiske læringsaktiviteter

3.13 navigere​

prosess for å realisere et formål ved å gjøre en serie av valg gjennom interaksjon med teknologi

KILDE: Basert på ISO/IEC 16500-5:1999

3.14 interaksjon​

utveksling av informasjon mellom en bruker og et interaktivt system via et brukergrensesnitt

KILDE: ISO/TR 25060:2023

3.15 læringsressurs​

digitale eller analoge læringsressurser er materiell med fagrelevant informasjon som blir integrert i læringsarbeidet på en didaktisk må te. Læringsressurser er ikke primært utviklet med tanke på eller for bruk i skolen. Typiske eksempler er medieinnhold av typen bilder, tekst, spill, musikk, film og lyd

[KILDE: Udir - Tilskudd til læremidler (ekstern lenke)](https://www.udir.no/om-udir/tilskudd-og-prosjektmidler/tilskudd-til-laremidler /begrepsavklaring-skole/)

3.16 kunnskap​

fakta, informasjon, prinsipper eller forståelse tilegnet gjennom undervisning, erfaring, forskning eller utdanning

KILDE: NS-ISO 21001:2018

3.17 undervisning​

arbeid med elever for å bistå og støtte elever i læringsprosessen

KILDE: NS-ISO 21001:2018

3.18 inndata​

data som mottas eller skal mottas av en datamaskin eller en del av en datamaskin

KILDE: Tilpasset fra ISO/IEC 2382:2015

4 Symboler og forkortelser​

For dette dokumentet gjelder følgende symboler og forkortelser.

Forkortelsesliste
ForkortelseBeskrivelse
WADWeb Accessibility Directive (https://wad.directive.eu/)
WCAGWeb Content Accessibility Guidelines (https://www.w3.org/WAI/standards-guidelines/wcag/)
ATAGAuthoring Tool Accessibility Guidelines https://www.w3.org/WAI/standards-guidelines/atag/

5 Retningslinjer for likeverdig tilgang​

WAD er et EU-direktiv som omhandler tilgjengelighet på internett med formål om å sørge for at offentlige nettsteder og mobilapplikasjoner er tilgjengelige og universelt utformet. Direktivet er også tatt inn i norsk lov Forskrift om universell utforming av IKT-løsninger (ekstern lenke). Web Content Accessibility Guidelines (WCAG) ligger til grunn for WAD. WCAG er strukturert etter følgende fire prinsipper, som er nærmere beskrevet i dette punktet:

  • mulig å oppfatte;
  • mulig å betjene;
  • forståelig;
  • robust.

Retningslinjene som presenteres i dette punktet, belyser og spesifiserer bare de WAD-kravene som ikke er spesifikt beregnet på læring i skole og utdanning. Spesifiseringene er gjort med fokus på læring og det underliggende pedagogiske formålet.

En nasjonal infrastruktur for metadata vil forenkle arbeidet med tilrettelegging for enkeltelever med ulike behov. Gjennom en slik infrastruktur blir det mulig å tilpasse digitale læremidler dynamisk for likeverdig tilgang.

Standard Norges ressursside for universell utforming av digitale læremidler gir anbefalinger og praktisk veiledning om hvordan retningslinjene og lovkravene kan imøtekommes.

5.1 Mulig å oppfatte​

For å sørge for likeverdig mulighet til å oppfatte er det underliggende formålet med digitale læremidler sentralt.

Formålet er viktig for muligheten til å oppfatte, fordi det definerer hva som skal oppfattes, og dermed hva som skal være tilgjengelig for alle brukere av læremiddelet.

Dette er grunnlaget for hvordan læremidler struktureres og presenteres på en måte som sikrer likeverdig tilgang for alle.

5.1.1 Alternative tekster​

Det skal gis et tekstalternativ til alt ikke-tekstlig innhold som har et pedagogisk formål. Det pedagogiske formålet med innholdet skal i sin helhet gjenspeiles i den alternative teksten.

Dermed kan brukere av alternativ tekst oppfatte innholdet og få likeverdig mulighet til læring.

Så langt det er mulig, skal brukeren ha mulighet til å tilegne seg samme kompetanse og forståelse uavhengig av om innholdet er tilgjengelig for vedkommende eller om den alternative teksten benyttes.

5.2 Mulig å betjene​

For å sikre alle brukere likeverdig mulighet til å betjene læremidler og -verktøy er det nødvendig å ta høyde for elevers alder og funksjonsevne, samt bruk av ulike digitale hjelpemidler.

Dette gjelder både navigering i et læremiddel og interaksjon med konkret innhold.

Enkelte oppgavetyper belager seg på spesifikke sanseinntrykk eller navigasjonsformer. Dersom dette er knyttet til det pedagogiske formålet med innholdet, skal det, så langt det er mulig, oppgis alternative oppgaver som gir likeverdig læring for alle brukergrupper.

For mer informasjon og veiledning relatert til betjening og tilrettelegging for bruk av ulike digitale hjelpemidler og navigasjonsformer, se Standard Norges ressursside for universell utforming av digitale læremidler

5.2.1 Direktelenker​

Avhengig av alder og funksjonsevne kan det være vanskelig for elever å navigere i læremidler.

Derfor skal digitale læremidler gjøre det mulig å dele direktelenker til spesifikt innhold med elever.

5.2.2 Navigasjonsformer og oppgavetyper​

For elever som lærer seg bruk av digital teknologi og hjelpemidler, er det viktig med gjenkjennbare navigasjonsformer og oppgavetyper. Standard Norges ressursside for universell utforming av digitale læremidler skal oppdateres med en oversikt over oppgavetyper og anbefalinger for navigasjon og interaksjon.

5.3 Forståelig​

Likeverdig tilgang til digitale læremidler innebærer at alle brukere får samme mulighet til å forstå det digitale innholdet og hvordan de navigerer i det. Her er det imidlertid viktig å skille mellom språklig, konseptuell forståelse og faglig forståelse.

Innholdet i digitale læremidler skal presenteres på et språk og med en vanskelighetsgrad som brukeren mestrer, men nye faglige begreper knyttet til det pedagogiske formålet kan introduseres.

Et digitalt læremiddel skal være språklig og konseptuelt forståelig for alle.

5.3.1 Språklig og faglig forståelse​

Faglig forståelse handler om begreper og kunnskap knyttet til det pedagogiske formålet med bestemt innhold i digitale læremidler. For å tilegne seg faglig kunnskap blir elever eksponert for ukjente begreper som ikke nødvendigvis er forståelige for eleven. Ansvaret for læringen, samt for tilpasset opplæring, ligger hos den enkelte skoleeier og er ikke nærmere beskrevet i denne veilederen.

I tilfeller der faglig og språklig forståelse henger sammen, for eksempel ved språkinnlæring, kan innhold som ikke er språklig forståelig, presenteres for eleven.

Dette skal imidlertid forankres i det pedagogiske formålet med innholdet.

5.3.2 Feil i inndata​

Inndata i digitale læremidler har ulik funksjon, avhengig av det pedagogiske formålet med innholdet. Det er ikke nødvendig å gi tilbakemelding til brukeren om eventuelle feil i inndata dersom dette er en del av den tiltenkte funksjonaliteten, for eksempel i digitale læremidler med spill, quiz eller tilsvarende innhold.

5.4 Robust​

Robust koding og utforming av digitale tjenester er ikke direkte knyttet til læring, og denne veilederen beskriver ingen egne prinsipper for robust koding. Dermed er det WCAG-retningslinjene som grunnlag for WAD som er gjeldende for dette punktet.

6 Produksjon av innhold​

I tillegg til å være brukere av innhold i digitale læremidler er lærere og elever også selv produsenter av digitalt innhold. Likeverdig tilgang til produksjonsverktøy i digitale læremidler gir alle elever mulighet til læring. Prinsipper for produksjonsverktøy beskrives i Authoring Tools Accessibility Guidelines (ATAG). I denne veilederen beskrives forholdet mellom retningslinjer for produksjonsverktøy og det underliggende pedagogiske formålet i digitale læremidler. For mer informasjon og veiledning, se Standard Norges ressursside for universell utforming av digitale læremidler.

Det er læremiddelprodusentens ansvar at digitale verktøy i læremidler gir likeverdig tilgang. Dette gjelder tilgang til verktøy, ikke innhold som produseres av elever og lærere. Når det kommer til lærerprodusert innhold, er det lærerens eget ansvar at det er tilgjengelig for de elevene det er ment for. Innhold som er ment som undervisningsmateriell og som utgis, anses som læremidler og er underlagt retningslinjene som er gitt for innhold i læremidler i denne veilederen.

Når et verktøy i et digitalt læremiddel ikke gir likeverdig tilgang, kan et alternativt verktøy tilbys, slik at likeverdig tilgang oppnås.

Dette forutsetter at det alternative verktøyet gir mulighet til å oppnå det pedagogiske formålet med aktiviteten.

7 Evaluering og imøtekommelse av krav​

For å vurdere om retningslinjene i denne veilederen følges, er det ikke tilstrekkelig med automatisert testing av digitale læremidler. Dette skyldes at veilederens hovedfokus er det pedagogiske formålet med læremidlet, og hvordan dette formålet ivaretas. Retningslinjene gir et utgangspunkt for å sikre likeverdig tilgang til digitale læremidler, men for å oppnå reell likeverdighet er det nødvendig med grundigere analyser og brukertesting.

I tråd med denne veilederen oppnås likeverdig tilgang til digitale læremidler når følgende kriterier er oppfylt:

  • De lovpålagte kravene til universell utforming etterleves, med mindre det foreligger spesifikke unntak angitt i veilederen.
  • Det pedagogiske formålet ivaretas på én av følgende måter:
    • Den samme løsningen er tilgjengelig for alle elever.
    • En alternativ løsning er tydelig angitt og enkelt tilgjengelig, dersom det ikke er hensiktsmessig å tilby samme løsning til alle.

Veilederen er dermed grunnlag for universelt utformede læremidler som gir likeverdig tilgang til læring.

For konkrete råd for hvordan retningslinjene i denne veilederen skal overholdes, og hvordan brukertesting kan gjennomføres, se Standard Norges ressursside for universell utforming av digitale læremidler

A Ressursside med praktisk veiledning​

Veiledningene som er gitt på ressurssiden, er konkrete eksempler og krav til hvordan digitale læremidler og -verktøy skal implementeres for å sørge for likeverdig tilgang til digitale læremidler, samt veiledning om hvordan kravene til universell utforming som gjelder for skole og utdanning, kan imøtekommes.

B Forvaltning av ressursside​

C Eksterne lover og retningslinjer​

Utdanning som fagfelt og læringsteknologi som bransje er underlagt flere lover som påvirker hvordan digitale løsninger utvikles. Her nevnes eksterne lover og retningslinjer som veilederen forholder seg til:

  • barnekonvensjonen;
  • menneskerettighetene;
  • bærekraftsmålene;
  • opplæringsloven;
  • WCAG;
  • ATAG.

Litteratur​

  1. Feide (https://www.feide.no/om-feide)