Klarspråk
- Ivo Spira - Standard Norge
- Daniel Bajer - TV 2 Skole
Hva er klarspråk?
Vi som lager tekstinnhold og formidler til brukere, møter oftere og oftere krav til at vi skal skrive og snakke på klarspråk. Hva er det egentlig som kreves av oss når folk kommer med dette magiske ordet? Selv om ordet gir en pekepinn – språket skal være klart – sier det seg ikke selv hva dette betyr i praksis. Kravet om klarhet peker mot at det vi sier og skriver, skal være gjennomsiktig og utvetydig. Men er det slik det er ment? Og hvordan vet vi at vi har nådd dette idealet?
Det ordet klarspråk ikke får frem, er alle som er involvert. Det er lett å glemme at det ikke bare er en person som taler, men også én eller flere som lytter, og som prøver å forstå. De forstår ikke nødvendigvis ordene som blir sagt, på samme måte som taleren mener dem. Hver og én av tilhørerne danner sin egen forståelse som skiller seg fra de andre tilhørernes. Ordet klarspråk dekker altså over noe viktig: at klar kommunikasjon er avhengig av de involverte. Klar kommunikasjon kan ikke reduseres til ordene eller tegnene som brukes.
Denne innsikten åpner for å sette mennesket i sentrum, og da spesielt de som mottar kommunikasjonen. Først her ser vi om kommunikasjonen lykkes eller ikke. Det avgjørende er om folk i målgruppen forstår budskapet eller ikke.
I 2023 laget den globale standardiseringsorganisasjonen ISO en standard for klarspråk, utgitt i Norge som NS-ISO 24495-1:2023 Klarspråk — Del 1: Styringsprinsipp og retningslinjer. Den tilbyr en oppskrift på hvordan man kan utforme dokumenter på klarspråk slik at de møter målgruppens behov.
Standarden definerer klarspråk slik:
klarspråk
klart språk
kommunikasjon der ordlyd, struktur og utforming er så tydelig at lesere (3.2) i målgruppen lett kan
— finne informasjonen de trenger,
— forstå informasjonen de finner, og
— bruke denne informasjonen
[International Plain Language Federation[3]] [NS-ISO 24495-1:2023, 3.1]
Personer i målgruppen skal altså lett kunne finne, forstå og bruke informasjonen de trenger.
Standarden har fire grunnprinsipper for klarspråk. Kapittel 4 introduserer prinsippene, og i kapittel 5 får vi konkrete råd om hvordan vi kan anvende prinsippene i praksis.
De tre grunnprinsippene lett å finne, lett å forstå, lett og bruke utvides i standarden med et fjerde, nemlig kravet om at informasjonen skal være relevant, altså at lesernefår den informasjonen de trenger. Vi ser at brukeren av informasjonen som står i fokus, ikke den som produserer informasjonen, eller ordene som brukes.
Hva betyr prinsippene for oss som lager innhold?
Vi kan bruke de fire prinsippene for klarspråk som rettesnorer når vi lager innhold for brukere.
Det første er at innholdet skal være relevant, altså at mottakerne skal få det de trenger. Dermed er det første vi må gjøre, å forstå målgruppen vår. Hvem er det vi snakker til? Hva er det de trenger? Hva ønsker de å oppnå? Vi må tenke på hvilken situasjon og sammenheng de kommer til å se informasjonen i, og velge innhold og uttrykksmåte deretter.
For det andre skal leserne lett kunne finne det de trenger. Det betyr at vi som skriver, må strukturere teksten slik at det er lett å finne frem i den. Dette kan gjøres ved å markere overganger og avsnitt (med overskrifter), bruke en logisk rekkefølge og ta med hjelpemidler som innholdsfortegnelser og registre. Grafisk design eller tydelig formidling er også viktige virkemidler. Vi kan også skille det viktigste og mest relevante fra det som er tilleggsinformasjon.
Så kommer vi til det tredje prinsippet: Det skal være lett for leserne å forstå det de finner. Hvordan oppnår vi det? Ved å bruke uttrykksformer som er tilgjengelige for mottakerne. Eventuelt kan vi gjøre uttrykkene mer tilgjengelige ved hjelp av forklaringer. For å gjøre teksten forutsigbar, er det også viktig å være konsekvent i språket. Dessuten må dokumentforfatteren hele tiden være lydhør for målgruppens kulturelle og faglige kontekst. For oss som innholdsprodusenter handler det helt enkelt om å respektere forbrukeren som mottaker.
Til sist: Teksten skal være lett å bruke. For å vite om teksten er lett å bruke eller ikke, må vi kommunisere med brukerne og kontinuerlig evaluere om vi bør endre dokumentet. Det er altså den faktiske brukbarheten som skal legges til grunn – ikke hva forfatteren selv har sett for seg.
Klarspråk og universell utforming
Klarspråk og universell utforming deler det samme idealet: vi skal inkludere så mange som mulig. For klarspråk handler det om språklig innhold, mens for universell utforming handler det om alt innhold.
Regelverket for universell utforming i Norge bygger på Web Content Accessibility Guidelines (WCAG). WCAG har også sine grunnleggende prinsipper, men omhandler alt innhold på nett, ikke bare språk. Vi kan likevel se flere likheter i prinsippene for klarspråk med prinsippene i WCAG. Både i klarspråk og WCAG er forståelse et av grunnprinsippene. Også for prinsippet Lett å bruke i klarspråkstandarden kan vi finne et tilsvarende prinsipp Mulig å betjene i WCAG. I WCAG finner vi i tillegg prinsippet Mulig å oppfatte. Digital tekst (når den er riktig formattert) er tilgjengelig for de aller fleste fordi hjelpemiddelteknologi som skjermlesere enkelt registrerer og omformer tekst til lyd eller punktskrift. Det er også derfor det i WCAG er fokus på tekstalternativer for andre innholdstyper som bilder. Tekst er enkelt å oppfatte, men det er ikke nødvendigvis enkelt å finne rett informasjon. Dette er et eksempel på at klarspråk gir nye perspektiver på tilgjengelighet som ikke kommer tydelig frem i WCAG alene. Klarspråkstandarden beskriver hvordan vi kan oppnå forståelighet i praksis.
Hvorfor klarspråk?
Det er mange grunner til å ta i bruk klarspråk. Den mest allmenne er kanskje ønsket om å nå frem til målgruppen: hvis vi uttrykker oss klart, øker sjansen for at de som tolker det vi sier, forstår oss. Det blir færre misforståelser og bedre samhandling. Dette fremmer også tillit.
På et mellommenneskelig plan betyr det at flere inkluderes i samtalen.
På et teknisk plan betyr det mer effektive digitale tjenester, både fordi systemene fungerer bedre sammen (interoperabilitet), og fordi brukerne blir i stand til å forstå og bruke dem.
For samfunnet som helhet blir mer innhold tilgjengelig for flere mennesker.
Oppsummering av prinsipper
Klarspråk:
- Lett å finne
- Lett å forstå
- Lett å bruke
- Relevant
WCAG:
- Mulig å oppfatte
- Mulig å betjene
- Forståelig
- Robust