Klarspråk
Publisert: 28.11.2025
Sist endret: 24.06.2026
- Ivo Spira – Standard Norge
- Daniel Bajer – TV 2 Skole
Hva er klarspråk?
Vi som lager tekstinnhold og formidler til brukere, møter oftere og oftere krav til at vi skal skrive og snakke klarspråk. Hva er det egentlig folk ønsker seg når de ber om klarspråk? Selv om ordet gir en pekepinn – språket skal være klart –, sier det seg ikke selv hva dette betyr i praksis. Kravet om klarhet peker mot at det vi sier og skriver, skal være gjennomsiktig og utvetydig. Men er det slik det er ment? Og hvordan vet vi når vi har nådd dette idealet?
Det ordet klarspråk ikke får frem, er alle som er involvert. Det er lett å glemme at det ikke bare er en som taler, men også én eller flere som lytter, og som prøver å forstå. De tolker ikke nødvendigvis ordene som blir sagt, på samme måte som taleren mener dem. Hver og en av tilhørerne danner seg sin egen forståelse, som naturlig skiller seg fra de andre tilhørernes. Ordet klarspråk dekker altså over noe viktig: at klar kommunikasjon er avhengig av de involverte. Klar kommunikasjon kan ikke reduseres til ordene eller tegnene som brukes.
Denne innsikten åpner for å løfte frem mennesket, og da spesielt mottakerne av kommunikasjonen. Først her ser vi om kommunikasjonen lykkes eller ikke. Det avgjørende er om folk i målgruppen forstår budskapet eller ikke.
I 2023 laget den globale standardiseringsorganisasjonen ISO en standard for klarspråk som ble utgitt i Norge som NS-ISO 24495-1:2023 med tittelen Klarspråk — Del 1: Styringsprinsipp og retningslinjer. Den beskriver hvordan man kan utforme dokumenter på klarspråk slik at de dekker målgruppens behov.
Standarden definerer klarspråk slik:
klarspråk
klart språk
kommunikasjon der ordlyd, struktur og utforming er så tydelig at lesere (3.2) i målgruppen lett kan
-
finne informasjonen de trenger
-
forstå informasjonen de finner
-
bruke denne informasjonen
[ International Plain Language Federation[3]] [NS-ISO 24495-1:2023, 3.1]
Personer i målgruppen skal altså lett kunne finne, forstå og bruke informasjonen de trenger.
Standarden har fire grunnprinsipper for klarspråk. Kapittel 4 introduserer prinsippene, og i kapittel 5 får vi konkrete råd om hvordan vi kan anvende prinsippene i praksis.
De tre grunnprinsippene lett å finne, lett å forstå, lett å bruke utvides i standarden med et fjerde, nemlig kravet om at informasjonen skal være relevant, altså at leserne får den informasjonen de trenger. Vi ser at det er brukeren av informasjonen som er midtpunktet, ikke den som produserer informasjonen, eller ordene som brukes.
Hva betyr dette for oss som lager innhold?
Vi kan bruke de fire prinsippene for klarspråk som rettesnorer når vi lager innhold for brukere.
Det første prinsippet er at innholdet skal være relevant, altså at mottakerne skal få det de trenger. Dermed er det første vi må gjøre, å forstå målgruppen vår. Hvem er det vi snakker til? Hva er det de trenger? Hva ønsker de å oppnå? Vi må tenke på hvilken situasjon og sammenheng de kommer til å se informasjonen i, og velge innhold og uttrykksmåte deretter.
For det andre skal leserne lett kunne finne det de trenger. Det betyr at vi som skriver, må strukturere teksten slik at det er lett å finne frem i den. Dette kan gjøres ved å lage tydelige og mange nok overskrifter, markere overganger og avsnitt, sette opp stoffet i logisk rekkefølge og bruke hjelpemidler som innholdsfortegnelser og registre. Grafisk design og tydelig formidling er også viktige virkemidler. Et annet virkemiddel er å skille det viktigste og mest relevante fra det som bare er tilleggsinformasjon.
Så kommer vi til det tredje prinsippet: Det skal være lett for leserne å forstå det de finner. Hvordan oppnår vi det? Ved å bruke uttrykksformer som er lett tilgjengelige for mottakerne. Eventuelt kan vi gjøre uttrykkene lettere tilgjengelige ved å bruke forklaringer. For å gjøre teksten forutsigbar er det også viktig å være konsekvent i språket. Dessuten må dokumentforfatteren hele tiden være lydhør for målgruppens kulturelle og faglige kontekst. For oss som innholdsprodusenter handler det ganske enkelt om å respektere brukeren som mottaker.
Til sist: Teksten skal være lett å bruke. For å finne ut om teksten er lett å bruke eller ikke, må vi kommunisere med brukerne og kontinuerlig evaluere om dokumentet bør endres. Det er altså den faktiske brukbarheten som skal legges til grunn, ikke hva forfatteren selv har sett for seg.
Klarspråk og forutsigbarhet
Klarspråk gjør teksten forutsigbar for leseren. Én måte å oppnå det på er å ha en logisk, forutsigbar struktur slik at leserne finner det de trenger, og forstår det i riktig kontekst. Klarspråkstandarden anbefaler derfor systematisk bruk av overskrifter (5.2.1, 5.2.4) og konsistent informasjonsutforming (5.3.8).
En annen viktig måte å gjøre teksten forutsigbar på er å fordele informasjonen slik at hver tekstkomponent uttrykker én ting. Hvis man ikke overlesser ord og setninger med for mange betydninger, blir budskapet eller innholdet lett å forstå. Standarden oppfordrer oss her til å «velg[e] ord som gjør teksten presis og utvetydig» (5.3.2 a)), «bruk[e] samme ord for samme betydning, og bruk[e] ulike ord for ulik betydning» (5.3.2 g)) og «gi elementer med samme funksjon likt utseende» (5.2.3).
Den engelske tittelen på standardserien, Plain language, peker mot et ideal om å si ting uten forvanskende elementer, uten snirkler og pynt. Stammespråk og litterært språk er ofte preget av flere meningslag og språklige ornamenter, noe som gjerne gjør teksten tettere og mer avhengig av kontekst. Klarspråk gjør derimot teksten lett og sterk ved å forenkle, fordele og strukturere.
Klarspråk og universell utforming
Klarspråk og universell utforming er bygget på det samme idealet: Vi skal inkludere så mange som mulig. For klarspråk handler det om språklig innhold, mens det for universell utforming handler om alt innhold.
Regelverket for universell utforming i Norge bygger på Web Content Accessibility Guidelines (WCAG). WCAG har sine egne grunnleggende prinsipper, og omhandler alle typer innhold på nett, ikke bare språklig innhold. Vi kan likevel se flere likheter mellom prinsippene for klarspråk og prinsippene i WCAG. Både innen klarspråk og i WCAG er forståelse et av grunnprinsippene. Også for prinsippet lett å bruke i klarspråkstandarden kan vi finne et tilsvarende prinsipp i WCAG, nemlig mulig å betjene.
I WCAG finner vi i tillegg prinsippet mulig å oppfatte. Velformatert digital tekst er tilgjengelig for de aller fleste fordi hjelpemiddelteknologi som skjermlesere enkelt registrerer og omformer tekst til lyd eller punktskrift. Det er også derfor det i WCAG er fokus på tekstalternativer for annet innhold, som bilder. Tekst er enkelt å oppfatte, men det er ikke nødvendigvis enkelt å finne rett informasjon i tekst. Dette er et eksempel på at klarspråk gir nye perspektiver på tilgjengelighet som ikke kommer tydelig frem i WCAG alene. Klarspråkstandarden beskriver hvordan vi kan gjøre dokumenter med hovedsakelig språklig innhold forståelige i praksis.
Hvorfor klarspråk?
Det er mange grunner til å bruke klarspråk. Den mest allmenne er kanskje ønsket om å nå frem til målgruppen: Hvis vi uttrykker oss klart, øker sjansen for at de som tolker det vi sier, forstår oss. Det blir færre misforståelser og bedre samhandling. Dette fremmer også tillit.
Når vi bruker klarspråk i digitale læremidler, kan teksten brukes av et bredt spekter av elever med ulike behov. Enten det er snakk om at eleven har begrensede ferdigheter i tekstens språk, eller at lese- og skrivevansker gjør det vanskelig å prosessere teksten, vil klarspråk gjøre det lettere for dem å finne, forstå og bruke informasjonen i dokumentet.
På et teknisk plan gjør klarspråk digitale tjenester mer effektive, både fordi systemene fungerer bedre sammen (interoperabilitet), og fordi brukerne da kan forstå og bruke dem.
På et mellommenneskelig plan inkluderes flere i samtalen når vi bruker klarspråk, fordi flere mennesker kan forstå hverandres budskap og informasjon.
For samfunnet som helhet øker innbyggernes mulighet til deltakelse siden mer innhold blir tilgjengelig for flere mennesker. Demokratiet styrkes gjennom at institusjonene har større forutsetninger for å lykkes i sin kommunikasjonen sin med innbyggerne.
Oppsummering av prinsipper
Klarspråk:
- lett å finne
- lett å forstå
- lett å bruke
- relevant
WCAG:
- mulig å oppfatte
- mulig å betjene
- forståelig
- robust